Gode utsikter for ny inder i Bjørvika

Nimbu ligger så å si innerst i Bjørvika, som koker av liv denne kvelden. Langs bryggen fyller folk uteserveringene for å nyte kveldssolen. Inne på Nimbu er det derimot svalt, og myke, fløyelskledde stoler er gode å synke ned i etter en lang bryggevandring.

Selve lokalet ligger på et hjørne, og de heldigste har fått orkesterplass ut mot sjøen. Vi sitter langs den ene veggen, men har likevel godt utsyn. Lokalet og møblene er holdt i dypblått og gir stedet en diskret følelse av luksus.

På hvert bord står en lapp med en QR-kode slik at man kan se menyen på sin mobil. Men selve bestillingen gjøres ennå ansikt til ansikt – eller ansikt til munnbind denne kvelden. Det er et kobbel servitører med svarte munnbind på jobb. De streifer rundt i lokalet for å ta imot bestillinger, helle i vann, hente glass og tallerkener. Fra kjøkkenet småløper en med utallige tallerkener til store og små selskaper.

Menyen bugner av fristelser. Det er tydelig at man har satt seg fore å tilby retter utenom det vi vanligvis finner på indiske restauranter: Hva sier du om lam i trøffel-nan, babyblekksprut med asparges, røkt laks med safransaus, hummer- eller reinsdyrcurry? Eller eksklusiv japansk biff, Kagoshima-wagyu, i rødvinssaus? Sistnevnte kan hugge til i lommeboken: 890 kroner for en hovedrett.

Dessverre har de ikke Chef’s table – husets syvretters smaksmeny – denne kvelden, men vi satser på et utvalg av klassiske og nyskapende retter.

Til forrett blir det fritert okra og babyblekksprut. Et lite tårn okra har følge av mint- og tamarindsaus og et dryss granateple. God snacks å starte måltidet med.

De små blekksprutene er dekket av sursøt saus, er overstrødd med chiliflak og kommer med små, finskårne aspargespinner.

Vinlisten er også nennsomt satt sammen, med røde og hvite fra ulike land både på glass og flaske. Vi har fått hvert vårt glass nordspansk hvitvin fra Galicia. Den er tørr, med en god syre som strammer opp.

Servitøren kommer med nan og ris før hovedrettene føres til bordet. Reinsdyrcurryen presenteres i et bredbremmet fat som inneholder en rustrød karrisaus, trøffelkaviar og et dryss grønt. Kjøttet er mørt, men viltsmaken taper seg litt i sausen. Rogan joshen har en fyldig, men ellers lite spennende saus. Smaksnyansene vi hadde forventet, er fraværende, slik at retten fremstår som ganske ordinær. Det hadde vi ikke ventet her.

Da lever dessertene desto mer opp til forventningene: Mascarpone with chai-merengue ligner en raffinert tiramisú og har et friskt smaksbilde, godt hjulpet av bringebærsausen.

Det mest spektakulære er likevel brownien, som kommer i glohet jernpanne med en kule iskrem. Når servitøren heller sjokosaus over pannen, står dampen som en sky. En varm, deilig klissen avslutning på måltidet.

Det er Singh-familien som står bak Nimbu. De har vært med på å sette sitt preg på Oslos restaurantliv i en årrekke, og med Nimbu har de tatt enda et steg.

Indisk fine dining er en sjeldenhet i Oslo, men noen har strukket konseptet lenger enn det tradisjonelle nordindiske kjøkken. Rehmans, som lå rett ved Birkelunden, var tidlig ute med å bruke særnorske råvarer. I de senere år har steder som Mantra by Mister India dådyr og rein på menyen. Nimbu henter inspirasjon fra både det norske og kontinentale kjøkken og leverer retter med særpreg.

– Det er bare litt synd at en indisk klassiker som rogan josh, blir såpass blek til sammenligning med de andre rettene vi har fått her. De versjonene andre indiske restauranter tilbyr, oppleves som varierte i krydringen. For meg var det der femmeren røk, sier Bordvenninnen. – Men de har nettopp åpnet, så vi kommer tilbake for å se hvordan det går. Da kan vi kanskje få testet kokkens spesialmeny med syv retter?