Barndom! Sverige! Kjærlighet! Kebabpizza!

Det er søndag formiddag på Jimmy’s på Grünerløkka. På anlegget runger Carolas «Fångad av en stormvind». Innerst i lokalet sitter eier Jimmy Örnewald og ser IFK Göteborg vinne 3–1 i Svenska Cupen. Stemning? Mimosabrunsj på testo!

I pizzaovnen står kebabpizzaer. Mange kebabpizzaer. Totalt skal 150 bunner bli toppet med fläskkött og dressing. Klokken er halv tre, og restauranten er smekkfull.

– Mange svensker i Oslo ser jeg kun denne ene dagen, sier eier Jimmy Örnewald spøkefullt.

Det er ingen tilfeldighet. Én søndag i måneden er Jimmy's – stedet som til vanlig serverer ting som løyrom, Mont d'Or og sjøkreps – dedikert kebabpizza.

I arbeidet med denne saken pekte flere på Happy Time på Grünerløkka som stedet i Oslo med den perfekte, nostalgiske kebabpizzaen.

– Den er 10 av 10, sier Ulrik Mathisrud, medeier av populære Duken.

Hos Duken på Birkelunden sto kebabpizza på menyen da de åpnet i høst. Den har også fått plass på Vinotekets nye meny. Begge steder toppes den med lammekjøtt.

Jimmy Örnewald på Jimmy’s mener en «ekte» svensk kebabpizza kommer med svinekjøtt.

– Du presser svinekam, marinerer den og legger på strimler. Men mange i Sverige bruker også biffkjøtt, sier han.

Den svenske matkulturforskeren Richard Tellström ler når han hører at kebabpizza blir servert på finere restauranter i Norge.

– Den skal være simpel og enkel! Det er gatemat. Om den koster mer enn 150 kroner, bør det være fordi den er toppet med gullflak, sier han.

Vinoteket har satt kebabpizza på menyen for å «vise hvor bra en kebabpizza kan være».

– At vi kaller den kebabpizza, er for å få litt oppmerksomhet rundt at vi ikke bare har eksklusive pizzaer med løyrom, men også et rimeligere utvalg, sier deleier og daglig leder Robert Werenskjold Lie.

Han forteller om god respons, og at pizzaen har solgt best hos menn mellom 20 og 40 år.

Vinotekts kebabpizza er toppet med lammekjøtt, løk- og paprikamasala, mynte- og korianderchutney og

fiordilatte.

– Dette er ikke en grafsete farsepizza med masse dressing. Den er vellaget, med mange gode råvarer. En eksklusiv kebabpizza kan du kalle det.

Ifølge Ulrik Mathisrud (31), medeier hos Duken, er kebabpizza noe alle som har vokst opp på 90-tallet i Norge, har et forhold til.

– Det er en guilty pleasure. Vent! Jeg trekker det tilbake: Det er ikke en guilty pleasure, for det er jo digg! Kebabpizza har en spesiell plass i hjertet mitt, sier Mathisrud:

– Jeg er fra Stavanger, og da vi var yngre møttes vi alltid på slutten av kvelden og spiste kebabpizza på torget i Stavanger.

Han tror slike minner er noe av grunnen til at den begynner å dukke opp på steder som Duken.

– Min generasjon er vokst opp med den. Vi møtes ikke lenger på kebabsjappa sent på natten, men vi møtes og drikker vin og spiser sammen.

Sverige regnes som kebabpizzaens arnested, uten at matkulturforsker Richard Tellström ved Stockholms Universitet er 100 prosent sikker på akkurat at det var i hans hjemland den ble funnet opp.

Den første skriftlige omtalen han har funnet om kebabpizzaen, er i en annonse fra 1991 i Dagens Nyheter. «Bistro Ariston» reklamerte da med blant annet «Grekisk moussaka», «Scampi Fritti» og kebabpizza.

Bistroen lå i Skärholmen, en bydel i det sørvestlige Stockholm med stort flerkulturelt mangfold.

– Sannsynligvis var det en restaurant som serverte både kebab og pizza. Så har kunder spurt om å få kebabstrimler på pizzaen. Senere har den gjort et seierstog i Sverige, sier Tellström.

Kebabpizzaen er visstnok et godt eksempel på 90-tallets postmoderne lekenhet.

– Den passer godt med svenske idealer om å krysse matretter på en utradisjonell, artig og en litt respektløs måte. Vi har også en julebordspizza i Sverige.

– Ja, absolutt! Alt rart og gøy som vi mennesker gjør for å bidra til at folk omgås fredelig med hverandre, og mat som folk samles rundt, er alltid bra. Den matkulturen som varer, er den som betyr noe.