Nå løper vi tilbake til røttene

Å bevege seg raskt fremover på føttene. Noe tilsynelatende veldig enkelt er blitt veldig populært.

Der løping var stort i fjor, tyder mye på at det blir enda større i år. Langt over dobbelt så mange er allerede påmeldt Oslo Maraton, om vi sammenligner med samme tidspunkt i 2024. Og da endte det i rekordstor deltagelse.

Løpebølgen skummer fortsatt. Hvilken retning tar det nå?

En vinterdekket sti viser vei. Lørdag morgen flyr bokstavelig talt Stian Dahl Sommerseth (28) nedover i snøen på Årvollåsen i Lillomarka.

Stiløping spås av flere å bli løpebølgens 2.0, og den er allerede godt på vei. For de uinnvidde betyr stiløping i sin reneste form å løpe på sti (eller snøsti for de ivrigste) i skogen eller opp og ned et fjell.

Det er mer enn «bare en ivrig løper» vi er med på tur i dag. Sommerseth er løper for det franske løpemerket Satisfy. I tillegg jobber han fulltid som rådgiver i Samferdselsdepartementet.

På spørsmål om han vil skryte litt av seg selv, nevner han blant annet: I 2022 ble han norgesmester i motbakkeløp, deretter vant han NM-gull i terrengultra i 2023. I fjor fikk han 3. plass i et løp i UTMB, som er verdensserien i ultraløping. Ultra vil si løp som er lengre enn maraton (42,195 km).

Her er det bare å stramme seg opp før dagens løpende intervju!

Sommerseth tror 2025 er året for både nære og fjerne løpeeventyr med venner.

– Det kan være å utforske marka sammen, krysse en nasjonalpark eller bytte ut alkohol med sportsdrikk og gel på kompis-hytteturen, sier han.

Selv syntes Sommerseth det var litt skummelt da han begynte å løpe i Oslomarka.

– Jeg er fra Tromsdalen og er vant til å se horisonten bøye seg. Da jeg flyttet til Oslo for tre år siden, ble løpeomgivelsene byttet ut med tett skog. Det måtte jeg lære meg å like – noe som ikke var særlig vanskelig!

Det er veldig få storbyer i verden, om noen, med så umiddelbar nærhet til natur, påpeker han:

– Du skal ikke langt før det føles vilt rundt deg, og du helt glemmer at du tok T-banen dit. Kombinasjonen av at man kan løpe i skogen i timevis, dra hjem, ta en dusj og en kort busstur – og så være på Parkteatret og se en konsert, er unik.

– Bli med i en løpegruppe eller samkjør deg med en venn som vil teste sine nye terrengsko. Da føles det mindre skummelt. Det var noe av det første jeg gjorde da jeg flyttet til Oslo: Å finne et miljø. Alle trenger ikke å være Lars Monsen og krysse Canada på tvers alene.

Han forklarer at ultraløping, spesielt opp på fjell, ofte fremstilles «barskt og hardt».

– Men historisk er det jo egentlig noe vi har gjort i generasjoner. Vi har alltid gått i naturen og i fjellet, sier Sommerseth.

Utover at stiløping kan oppleves litt skummelt og uvant i starten, tror Sommerseth at den største terskelen for mange handler om at tallene på Strava ikke blir like gode som på hard asfalt.

– Om du er veldig opptatt av hvilke tall skjermen din viser deg, kan det å løpe en tur i skogen være livsfarlig. Men du lærer fort at på stien får det bare «stå til» med de tallene.

Vi snur oss mot tre garvede asfaltløpere. I podkasten Løperådet har lytterne fulgt Ingrid Eliassen Eriksen, Live Lindemark og Josefine Brekke på vei mot tidsmål i asfaltløp som Berlin og Chicago Maraton. De sender oss en liste med spådommer, og gjett hva som står øverst?

– Asfalt og maratonkjøret byttes snart ut med trail – altså sti, skriver Eriksen, Lindemark og Brekke i en e-post til Vink.

– Nordmenn har lagt igjen uendelig med kilometer på svart, dørgende kjedelig asfalt. Nå er det lov å være litt lei. Vi har jo målt melkesyrenivåer og jaget sekunder, som om det var en livsstil.

Hva skjedde med å bare ... løpe?

– Fart er så 2024! På stien bryr ingen seg om hvor fort du løper, fordi det er umulig å regne ut snittfarten når du sklir i gjørma og klatrer opp skråningen mot Skjennungstua. Pulsklokken din er ikke lenger i rampelyset, og sti er lik frihet.

Nå skal de bare ta til seg egne råd:

– Hvilke løp vi planlegger å løpe, sa du? Ehm, det er London maraton på asfalt da, blant annet. Men vi må nok legge treningen ut i naturen, og finne noen spennende stiløp å melde oss på også.

Vi slår på tråden til kondisjonstreningens vugge, Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett. Her henvises vi til Olav Engen (75), tidligere nettredaktør i Kondis og nå pensjonist. Han viser seg å være den som arrangerte Oslos første terrengultraløp for 17 år siden.

– Det het «Kristins runde», var 81 kilometer langt og gikk over de fem høyeste toppene i Nordmarka, sier Engen. Nå arrangerer han Romeriksåsen på langs og Bislett 24-timers.

Han fører løpslister og påmeldingsstatus over samtlige norske ultraløp hos Kondis.no. Nesten 90% av startende i norske ultraløp er i terrengløp eller i løp med kombinert veg og terreng.

– Terrengløping på sti blir bare mer og mer populært. Det har helt spesifikt vært en eventyrlig vekst i antall folk som deltar i ultraløp.

7599 løpere startet i 2024, opp 35 prosent fra året før. I år er foreløpig over 7000 påmeldt, og flere av årets ultraløp ble raskt utsolgt.

I Oslo er det for eksempel helt fullt eller ventelister for å være med på Ecotrail (80 og 50 km), Nekrotrail (80 km), Romeriksåsen på langs (50 km) og Ekeberg Backyard.