På Skaal fikk vi den beste pastaen på lenge

Det er nesten alltid stappfullt på Skaal. Kanskje ikke så rart med adresse på Grünerløkkas beste solstripe.

Restauranten er kanskje mest kjent som lunsjsted. Særlig signaturretten, toasten, slår aldri feil. Sprøtt brød med smeltet cheddar, jalapeño, majo-dipp. Og svinenakke, om du vil.

Ergo: Alt du trenger dagen derpå. Og egentlig alle andre dager.

Men Skaal har mer enn toast. Denne anmeldelsen baserer seg på to besøk. Slik blir det iblant når vi er usikre på karakteren eller menyen er byttet ut før anmeldelsen er ferdigskrevet.

Ved første besøk var kvaliteten ujevn. Trolig var det uflaks, for neste besøk var over all forventning. På Skaal får du MYE god mat for lite penger.

La oss starte med første besøk. Vi sitter inne i Skaals litt mørke, men uformelle, nedpå og trivelige lokale. Her finnes ikke papirmenyer, kun krittavler. Ser du dårlig eller sitter langt unna? Synd for deg! Ta et bilde eller løft på rumpa.

Rettene skal deles, og stilen er lokal, sesongbasert og økologisk. Naturvinflasker står på rekke og rad langs veggene. Har dere et vinkart, spør vi spent. Servitøren rister på hodet og peker på tavlene.

Vi ber om en anbefaling. Kanskje starte med bobler, foreslås det. OKI, sier vi. Glassene kommer raskt og uten et ord.

– Unnskyld, men hva drikker vi, forter jeg meg å spørre.

– Pét nat, lyder det korte svaret.

Måltidet svinger mellom helt passe og veldig bra.

Det blir raskt klar at Skaal er sabla gode på saus. For nydelige sausdipper redder både bolinhosene (friterte boller av potet og torsk) og fritert aubergine.

Førstnevnte er sprø, men smaker lite og har litt limaktig konsistens. Auberginen har fått for mye salt, og grønnsaken inni er bløt og trist.

Også reinsdyr er en lunken og forglemmelig opplevelse, mens konfitert jordskokk og malaysisk skate med kokosris og peanuttcurry er nydelige og velbalanserte retter.

Ved neste besøk sitter vi ute i ettermiddagssolen. Det er nye retter på menyen. Det blir pasta og entrecôte, og igjen ber vi om vinhjelp.

– Hmmm. Noe rødt kanskje? En barbera? foreslås det.

– Tja. Litt tanniner, lyder svaret.

Ingen alternativer. Ingen detaljer. Ingen tilbud om å smake. Vi nøler. Kanskje heller noe hvitvin, foreslår vi. «Chardonnay»? spør servitøren. Hva slags, spør vi – igjen.

– En fyldig og litt frisk. Fra Burgund.

Hm. Vi blir hverken opplyst eller imponerte. Heldigvis er maten bedre enn vinservicen.

Tagliatelle med sjøkreps-bisque, cherrytomat, salsiccia, sitron og urter gir oss nesten hakeslep. Perfekt kokt pasta svømmer i en fyldig og smaksrik sjøkrepssaus vi kunne spist som suppe. Cherrytomatene er ovnsbakte, sødmefulle og helt nydelige.

Salsiccia i små biter tilfører krydret, litt spicy smak og deilig tygg. Et raust dryss med friske urter og sitron gir syre og kompleksitet. En delikat, luksuriøs og helt perfekt sommerrett. 215 for denne er et kupp.

Entrecôte av kalv imponerer også stort. Stykket ser først litt overstekt ut. Men jeg kan ikke huske sist jeg spiste så mørt kjøtt. Det smelter bokstavelig talt på tungen. Sobanuddelsalaten ved siden av er frisk og helt perfekt tilbehør. Du skal lete lenge etter bedre kjøtt til 225 kroner på Oslos matscene.

Vi hadde tenkt å gi oss der, men må åpenbart ha mer.

Fritert økologisk stilkblomkål med chèvrekrem, chilihonning og syrlig urtesalat er kosemat ut av en annen verden. Salt, sprøtt, søtt, spicy og fyldig.

Lange med saus av hvit asparges, ramsløkolje og smørdampet sommerkål, toppet med nduja-vinaigrette er også tilnærmet feilfri.

Et knepp for salt fisk, men nydelig aspargessaus. Vi slurper den i oss. Deilig kål med pen grillskorpe og fint sting fra nduja. Aiaiai.

Skålene skrapes, og dessert er dessverre helt utelukket. Vi er stappmette. Det får bli neste gang! Og det blir absolutt ikke lenge til.