– Folk er gærne etter pistasj, sier Théo Romer (29). Han er konditor og eier av bakeriet Encore Oslo.
Med bred fransk aksent forteller han om pistasjens overdådige tiltrekning:
– Folk velger pistasj når de vil unne seg «litt ekstra». Som vi sier i Frankrike, det er en nobel råvare. Den er luksuriøs og dyr. Du kan sammenligne den litt med kaviar, ikke noe du spiser hver dag.
Han fortsetter:
– Pistasj er lykke, lukt og krønsj. Jeg har kunder som kjører hit helt fra Vestby, kun for å kjøpe et spesielt bakverk:
– Pistasjroll, sier Romer. En rund croissant med fløyelsmyk pistasjkrem inni.
Stjernen og kremens viktigste ingrediens: Romers hjemmelagde pistasjsmør. Han forvandler det til pistasjkrem med blant annet karamell og hvit sjokolade.
En pistasjroll blir
til hos Encore.
Nøtten som sammenlignes med gull
Pistasjnøtten kalles ofte «det grønne gullet». Hva er det som gjør den så lukrativ?
– Én grunn er selvfølgelig den økte etterspørselen, pistasjnøtten er blitt kjempepopulær. Og så bærer pistasjtrær frukt bare annethvert år. Dessuten tar det gjerne opptil seks–syv år før et tre begynner å få nøtter, sier Christopher Sjuve, fagansvarlig i Norsk Gartnerforbund.
Betegnelsen «det grønne gullet» forklarer Sjuve at handler om pistasjnøttens høye markedsverdi og eksklusive status i mange kulturer.
– Det er høy kilopris for pistasj, kanskje bare slått av makadamianøtten, sier Sjuve.
Bakere og konditorer merker hypen
Kanskje er det følelsen av eksklusivitet som gjør at kjærligheten for pistasj er blitt så utbredt. Hos Lutlaget er produksjonen av pistasjboller blitt doblet.
– Etterspørselen har økt, spesielt de siste ukene, sier Nataša Đurić, fungerende produksjonssjef hos Lutlaget.
Lutlagets pistasjbolle ser kanskje ut som en konservativ kardemommebolle, men den er fylt med pistasjkrem og selges kun i helgene.
– Å spise den kjennes ut som en varm klem. Vi kaller den bare «the comfort bun» her, sier Đurić.
Hos franske Obelia på Tøyen har konditor Quentin Coudert (38) også merket seg trenden:
– Folk er forelsket i pistasj! Selv om jeg har disken full av gode ting som pain au chocolat og andre smaker, velger folk alltid produktet med pistasj – om jeg har det på menyen, sier Coudert.
Og sånn ble hans nyeste tilskudd til, pistasjcookies:
I deigen er det tilsatt ekstra pistasjpaste fra Sicilia, så dette er en intens pistasjcookie, sier Coudert. Foto: Quentin Coudert/Obelia
Kafeen Hernandez i Uelands gate er også bitt av basillen:
Innehaver Diego Gil Hernández (33), en sterk bidragsyter til at Oslo-folk digger baskisk ostekake, har to pistasjvarianter av signaturkaken:
Denne godsaken er toppet med
hjemmelaget pistasjpaste og pistasjenøtter.
Nylig lagde Hernández også en variant inspirert av Dubai-sjokolade.
Den er toppet med sprø filodeig svøpt i pistasjpaste.
Hernández selger pistasjkaken fast i nettbutikken og som «ukens smak» i kafeen. Sistnevnte varierer dog, så her er det bare å mase til Hernández lager den:
– Folk spør ofte etter pistasjostekaken!
Grossist: Kjøper paller med pistasj
Condifa er en nisjegrossist som leverer råvarer til store bakerier og konditorier. De merker økt etterspørsel etter pistasjprodukter. Deres mest solgte pistasjkrem har de siste tre månedene solgt 213 ganger så mye som i samme periode i fjor. De ser en økning også hos «hjemmebakerne».
– Det er helt ekstremt. Nå kjøper vi inn paller med pistasj, det gjorde vi ikke før. Jeg ser faktisk ingen ende på det, sier produktsjef Karl Kristian Silsand i Condifa.
Selv om pistasjnøtten opprinnelig kommer fra ørkenområder i Sentral-Asia, er det USA som både produserer og eksporterer klart mest. Deretter følger Iran og Tyrkia, viser tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk.
– I California har mange bønder konvertert fra mandel til pistasj. Det er på grunn av vannmangel som vi har hørt mye om i det siste, sier Sjuve i Norsk Gartnerforbund.
– Folk vil ha pistasj, og de vil ha det nå!
Så må vi ikke glemme Soulcake og deres Habibi-cookie. De var tidlig ute og lanserte cookien fylt med pistasjkrem i 2024.
– «Habibi-cookien» gikk viralt så raskt vi åpnet for salg. Trender går jo gjerne over, men denne har altså ikke avtatt, sier Sunniva Thorisdottir, én av to innehavere.
Soulcake har nylig også begynt å selge sine cookies via Morgenlevering. Her har Thorisdottir gjort følgende artige observasjon:
– Folk kjøper ikke bare én pakke, men gjerne ti, ler hun.
Det kan Marius Tegnander Evensen, pressekontakt i Morgenlevering, bekrefte:
– Folk vil ha pistasj, og de vil ha det nå. Vi har økt produksjonen i alle regioner, men det er nesten umulig å holde tritt.
I februar solgte de 4700 topakninger av nevnte cookie.
– Vi kunne solgt mange flere Habibi-cookies, men vi klarte ikke få inn mer. Trolig kunne vi mangedoblet salget om vi hadde hatt nok på lager, avslutter Evensen.
En populær luring! Foto: Charlotte Oliversen / Aftenposten
Dedikerte utsalgssteder
I fjor åpnet gelateriaet Pistache på Aker brygge. Her lager innehaver Mohamad Jarideh all isen selv, og han baserer pistasjproduktene på pistasjsmøret han også lager selv. I tillegg til is lager han ostekake, pistasjcookies og mer her.
– Du vet, vi begynte å lage is i Iran før de gjorde det i Italia, smiler Jarideh.
– Pappa drev geletaria i Iran for 50 år siden, så det var en drøm å starte et i Norge, med samme oppskrifter, sier han.
Vi tar med en siste aktør: Butikkjeden Olivenlunden 1830 åpner i slutten av mai en delikatesseforretning viet pistasj i alle former. Den skal hete La Maison de la Pistache og ligge på Steen & Strøm.
– Interessen for pistasjprodukter har eksplodert. På bakgrunn av denne veksten lanserer vi La Maison de la Pistache, sier Ulrikke Frøshaug i Olivenlunden 1830.