– Det har alltid vært noe spesielt med Gjæstgiveriet, sier Spisevennen. – Stedet har alltid hatt sjarm, du merker historien som sitter i veggene.
Nå har man skiftet kjøkkensjef og konsept i det ærverdige lokalet med historisk sus.
FAKTA
Stortorvets Gjæstgiveri
Adresse: Grensen 1, tlf. 23 35 63 60, stortorvet.no
Åpningstider: Man.-lør. 11–22, stengt søndager. Drikke i bakgården til kl. 01 man.-tor., 03 fre.-lør.
Prisnivå: Middels+
Hva vi spiste: Østers, råbiff og sjøkreps til forrett, biff, blåskjell og torsk til hovedrett og crème brûlée og ostekake til dessert.
Hva det koster: Lunsjretter 189–225, forretter 159–169, hovedretter 229–449, desserter 129–139, treretters meny kr 495, dagens rett kr 189.
Passer for: En rett etter jobb/handleturen eller før teater/kino/konsert. Bakgården er verd et besøk når været tillater.
Lydnivå: Rolig tidlig på kvelden, men ofte høy musikk i bakgården.
Vegetarretter: Noen få.
Rullestolvennlig: Nei.
Innsidetipset: Treretters menyen til 495 og Dagens rett til 189 er gode tilbud.
Stortorvets Gjæstgiveri er en institusjon i Oslo. Selve bygningen er fra ca. 1700, mens tanken om et serveringssted ble unnfanget da Frydenlunds bryggeri kjøpte gården i 1880. Siden 1903 har det vært restaurantdrift her, men kvaliteten har variert. I en periode var det så dårlig stelt på kjøkkenet at vi kun dro hit for en øl og til nød et smørbrød.
Fersk servitør
Historien sitter i veggene på Stortorvets Gjæstgiveri. Foto: Monica Strømdahl
Menyen lover godt: Man satser på en fin miks av norske og kontinentale tradisjonsretter basert på råvarer med et tydelig kortreist, norsk tilsnitt.
– De har også dagens middag til 189 kroner, sier Bordvenninnen. Spisevennen bestiller råbiff til forrett og deretter biff. Bordvenninnen tar sjøveien med sjøkreps før blåskjell, mens jeg begynner med tre østers og tar torsk til hovedrett.
– Hva skal vi drikke til, spør Spisevennen, og servitøren blir straks svar skyldig. Det er første dag på jobb, så hun går til kjøkkenet for å forhøre seg. Vi ender med tre glass hvitvin, men får ikke oppgitt hvilken.
– Den er ganske intetsigende, synes Spisevennen og Bordvenninnen.
Sjøkrepsene er gratinert med ramsløksmør, som dessverre overdøver smaken av krepsen. Jeg er forsiktig med vinaigrette, så mine østers har en fin smak av sjø.
– Råbiffen er litt for grovkuttet etter min smak, sier Spisevennen, som også synes at den røkte estragonkremen tar bort noe av kjøttsmaken.
Saken er biff – nesten
Biff med margbein kan fås som 200 eller 400 grams porsjon. Foto: Monica Strømdahl
Det skal bli nok kjøtt på ham etterpå: Han har bestilt den største biffen, på 400 gram, som kommer med et halvt margbein.
– Litt seig, men riktig stekt, er dommen.
Bordvenninnens blåskjell har følge av kveite og pølse og er også en raus porsjon. Hun synes nok det er i overkant med pølsen, men er ellers godt fornøyd.
Min torsk flaker seg derimot helt perfekt, sjyen setter en spiss på retten, mens sellerirot i varianter metter uten å imponere.
Men holder det mål?
Vi avslutter med crème brûlée og ostekake. Crème brûléen kommer med friske bær, mens ostekaken bærer preg av å komme rett fra kjøleskapet.
Servicen denne kvelden har vært av og på, det virker som om antall gjester overstiger kapasiteten til både kjøkkenet og servitørene. Vi har måttet vente for å bestille drikke, og det har tatt tid mellom rettene, noe som medfører en viss irritasjon.
– Jeg synes ikke kjøkkenet klarer å holde den kvaliteten menyen gir forventning om, sier Spisevennen.
Bordvenninnen synes heller ikke at prisnivået står i forhold til hva man får:
– Det er andre steder innenfor dette sjiktet som lykkes bedre med maten, som Smalhans og Stock, sier hun.
– Jeg håper likevel at Gjæstgiveriet klarer å heve seg det lille hakket som trengs for å måle seg med dem.
