Discopizza

– Discopizza? Spisefølget ser på DJ-en som fornøyd rister hodet opp og ned. Vi har gått inn døren til den nye restauranten Teatro Terrasse, som har åpnet i de gamle lokalene til Coco Vika i Dronning Mauds gate.

Teatro har allerede en pizzarestaurant i Stortingsgata som åpnet i 2015. Den nye utgaven byr stort sett på samme meny, men holder åpent til lunsj og har en fin uteservering.

– Er du av dem som ikke liker den grå fasaden til det nye Nasjonalmuseet, bør du sitte et annet sted, sier spisefølget. Vi har fått bord like ved baren, midt i lokalet. Ikke alle plassene er like bra. Noen har mye trafikk forbi av servitører, mens andre har utsikt til bakgården.

Vi starter med å dele en salat. Det er stas at pizzarestauranter har noen småretter på menyen. Her byr de på en biffsalat, cæsarsalat, vitello tonnato- salat og en tempurasalat.

Vi går for den sprøstekte varianten og bestiller en flaske hvitvin av den hyggelige servitøren. Teatro Terrasse har et stort utvalg vin på glass, i tillegg til en enkel vinliste. Prisene er stort sett ganget med tre av polpris. Vi velger en Grüner Veltliner Federspiel 2016, en frisk og tørr vin med den karakteristiske duften av pepper.

Lokalet består av store lamper, fargerikt interiør og rosa tepper. Ifølge Teatro selv, en slags 70-talls glam. DJ-en er i hvert fall i gang med tidsriktige låter, og nå uler amerikanske Warren Zevon i «Werewolves of London» – I saw a werewolf with a Chinese menu in his hand. Da passer det fint at servitøren kommer med mat til oss.

– Nydelige smaker, skryter spisefølget.

Tempurasalaten er skikkelig god. Her er store biter sprø, saftige og smakfulle scampi. Ved siden av er det en syrlig og sødmefull salat bestående av små biter eple, mango, avokado, spinat og rucola. Her er også noen sprø biter asparges. Scampiene har en liten mengde chilimajones over seg, og i tillegg får vi en skål med ekstra majones ved siden av. For at retten skal mette skikkelig, har de lagt på to myke brød fylt med cheddar og litt koriander. Lunt og godt.

Da vi kom, fikk vi streng beskjed av servitøren om at bordet er vårt i to timer. Dette blir unødvendig gjentatt av servitør nummer to og tre. Her skal man tydeligvis ha mange bordsettinger, uten at folk setter seg til.

Etter 20 minutter ankommer pizzaene.

– Bunnen er forholdsvis bra, nokså sprø og ganske god konsistens, men jeg savner litt luftigheten i skorpen rundt. Den er litt flat, mener spisefølget.

Den røde varianten med chorizo er god, men ikke blant de beste vi har spist. Chorizoen er god og spicy, med rødløk, svarte oliven og osten Fjelldronning fra Avdem gårdsysteri. Det mest oppsiktsvekkende er hvor lite tomatsmak den har.

Den andre pizzaen står til karakteren seks! Jeg må late som den ikke er så god, slik at spisefølget holder fingrene borte. Dessverre skjønner man fort at dette er grisegodt, og griske hender kommer jevnlig over bordet.

Det runde vidunderet består av røkt sik, rødløk, dill og crème fraîche – en utrolig god kombinasjon. Hvem hadde tenkt at røkt sik kunne smake så godt på en pizza? Siken tilhører laksefamilien og det hvite kjøttet har her en mild og fin røyksmak, uten å dominere smaksbildet.

Rødløk blir ofte veldig kraftig i retter, men her holder den seg i bakgrunnen, sammen med en markant dillsmak og en fin rund smak fra små klatter crème fraîche.

– Småhipt og kult sted å møte kolleger eller venner etter jobb. Prisen er heller ikke så ille, sier spisefølget. Regningen kommer på 1550 kroner inkludert to pils. Hit vil vi gjerne tilbake.