Strålende skuespillere i en middelmådig Netflix-film

Forfatteren Edgar Allan Poe har ikke hovedrollen i denne filmen. Det bare virker sånn. Visstnok gikk Poe på West Point militærakademi i USA den perioden handlingen utspiller seg, rundt 1830.

Men om han var vitne til mord på noen av på akademiets kadetter finnes det ikke dekning for. Det er heller ikke noe som tyder på at disse mordene fant sted.

Filmskaper Scott Cooper har selv adaptert denne freidige omskrivingen av historien fra en bok av Louis Bayard.

I hovedrollen møter vi Christian Bale som Augustus Landor, en etterforsker som får jobben med å sirkle inn en mulig seriemorder på West Point.

En ung kadett blir funnet hengende i et tre med hjertet omhyggelig skåret ut. Den unge kadetten Poe melder seg frivillig som «spion» blant de andre elevene. Han synes tiltrukket av det skremmende mørket som har senket seg over akademiet og blir Landors fortrolige.

Harry Melling, mest kjent som Harry Potters fetter Dudleif Dumling, har en underlig utstråling som gjør ham perfekt for rollen. Men han er så karismatisk at Bale blekner litt i forhold.

Ja, Bale går rundt og mumler i skjegget så lenge at da han endelig viser sin sanne natur, så skjer det høyst overraskende – og for sent.

Det er alltid en fare forbundet med ikke å la et mysterium få sin oppklaring før helt til slutt. Det forutsetter at oppbygningen er medrivende nok til å holde på vår oppmerksomhet, selv om avstikkerne er mange.

Poe er en sånn avstikker, men også noe mer. Med sine vidåpne øyne og utstikkende ører sørger Melling for at Poes ånd våker over dette universet av mørk mystikk. Vi forventer at han på en eller annen måte er forbundet med myrderiene (ja, det blir flere) og sitter på nøkkelen til å løse dem.

Men disse gåtefulle tilløpene til grøss får aldri ben å gå på. Scott Cooper, som her lager sin tredje film med Bale i hovedrollen, virker uinteressert i å utforske krimgrøsserens muligheter til å skremme, til å male frem en distinkt atmosfære. Han er heller ikke i stand til å vekke vår interesse for særlig andre enn Poe.

Hverken Toby Jones, Timothy Spall eller Robert Duvall får her roller som matcher deres talent. Det er kanskje bare Gillian Anderson som får det, men rollen hennes er underordnet.

På papiret må dette prosjektet ha sett svært lovende ut. Men kjemien uteblir.

Bale er utvilsomt godt rustet til å fortolke en observerende og mystisk outsider som langsomt fester grepet om handlingen. Men han og Cooper tar seg altfor god tid. De makter ikke å skape sterk og interessant nok mystikk rundt hovedrollen.

Da rollens tragiske bakgrunn for alvor løftes frem mot slutten, hadde jeg småkjedet meg så lenge at jeg brydde meg mindre enn jeg burde ha gjort.

Edgar Allan Poe er kanskje den klassiske detektivfortellingens far. Men han ville ha stilt seg ganske likegyldig til dette avkommet.